______________________________________________________________________________________________________ ______________________________________________________________________________________________________ /KONTAKT /////////// TWITTER /////////// FORMSPRING /////////// BLOGLOVIN' /////////// KATEGORIER /////////// LINKER ______________________________________________________________________________________________________

fredag 15. april 2011

Om smykker

rings
Foto: Privat

Jeg har utviklet et litt anstrengt forhold til smykker. Hjemme på pikerommet ligger det hauger av junk jeg har hengt rundt halsen i løpet av tenårene, men jeg blir mer og mer symbolsk av meg, også når det kommer til pyntemetall. Kanskje spesielt når det kommer til det. Det ligger mye symbolikk i smykker, enten man skal krones til konge, gifte seg eller bare briefe litt med religionen sin. I Romerriket var det bare en folk innenfor en viss rang som gikk lov å gå med ringer. Nå går folk på H&M og kjøper seg et artig kjede med en plastdings i annenhver uke, og noe av magien forsvinner. Jeg liker tanken på smykker som en verdigjenstand man sparer til spesielle anledninger, passer på og gir videre etter at man dør. Som en liten bit evighet.

I dag går jeg egentlig bare med to ting: Ring nr. 1 og ring nr. 2. Til gjengjeld tar jeg dem aldri av (unntatt når jeg knar deig. Man er ikke uhygienisk heller). Ring nr. 1 tilhørte min mor og ble sannsynligvis kjøpt i en eller annen bod på et eller annet marked en eller annet gang på 70-tallet. Den har jeg gått med sammenhengende i rundt to år. Ring nr. 2 fikk jeg i julegave av L. Har lenge hatt lyst på en slangering for litt Medusa-effekt, men de har en tendens til å være i overkant store og snirklete for min smak (misliker om-å-gjøre-å-ha-størst-og-flest-ringertrenden). Men denne er en perfekt blanding av enkel og detajert.

Målet er å ha en magnifique smykkesamling når jeg er 100.

TRANSLATION
About jewellery: Due to symbolic issues I only wear these two rings nowadays. One belonged to my mom, the other was a gift from my bf and I never take them off.

6 kommentarer:

  1. Slangeringen din var utrolig enkel og fin!

    Jeg har lagt merke til en tendens i min egen smykkesamling, at det eneste som overlever årene er arvegods, kjærestegaver og smykker jeg har laget selv.

    SvarSlett
  2. Hah, jeg bodde nesten på Glitter før. Har gått meg lei av å se alle gå med akkurat de samme smykkene hele tiden, så nå får jeg bare et smykke eller to av meg selv i året. Kan ikke si jeg bruker opp kvoten noe særlig. Har mye fine anheng fra jeg bitteliten, men kjedene er altfor små så jeg må nok på en gullsmed snart.

    SvarSlett
  3. helt enig! jeg har ett kjede som jeg har runt halsen konstant, og en ring som stort sett befinner seg på langfingeren. det eneste negative med ringen er at den er en såkalt "libanon-ring" som består av fire deler som er flettet sammen. min kjære far har prøvd å lære meg hvordan man setter den sammen i over to år nå, til ingen nytte. så hver gang (som nå) den har elegant sklidd av fineren og løst seg opp må den pent ligge i smykkeskrinet til pappa kommer på besøk og kan sette den sammen igjen. med tanke på at jeg neste år flytter langt bort burde jeg kanskje lære meg trikset snart.

    SvarSlett
  4. Skjønner godt hva du mener. Jeg har et smykket rundt halsen som jeg har hatt på i snart 2 år,uten å ta det av en eneste gang, tilomme da jeg skulle ta mr av ryggen nektet jeg å ta det av. Smykket er i sølv og kjæresten min har det samme..med et halvt hjerte og en swarovsky krystall,to symboler som betyr alt for meg,og jeg tenker at forholdet er dømt om jeg tar det av:/ rart med det,men blir nesten litt psykisk:)

    SvarSlett
  5. Jeg har tre, bestemor sin gamle tynne giftering fra 1927, min egen forlovelses/giftering og en sølvring det står pappa inni så jeg har ett minne når han reiser. De er på året rundt.

    SvarSlett