Eggleston-koden

Foto: William Eggleston

Mens Blogger har vært nede har jeg hatt mitt ukentlige internett-adhd-raid. Ikke noe jeg planlegger, det bare skjer av seg selv. Det begynner kanskje med at jeg kommer over et fint bilde, eller en blogg, så googler jeg litt, oppdager fotografer, finner flere bilder og googler litt mer og plutselig har jeg hundre faner oppe og skrivebordet fylt til randen. Beste jeg vet.

I dag for eksempel gjenoppdaget jeg William Eggleston, som jeg aldri har vært sånn superfan av før, men som jeg nå elsker. Det er som det åpna seg en luke i hjernen min, og nå kan jeg plutselig ta inn skjønnheten i de banale motivene og de deilige kodachromefargene. Jeg har hatt en sorthvittperiode i et halvt års tid, men nå vil jeg bare ta farge farge fargebilder (en av grunnene til at jeg foretrekker analogt; man må ta et aktivt valg på for eksempel det der). Mr. Eggleston må ha blitt skrekkelig gammel nå, men han er fortsatt aktiv som fotograf så vidt jeg vet. Han er kjent for å ha gitt fargefotografiet anerkjennelse i kunstverdenen - før 70-tallet var det bare sorthvittfoto som ble sett på som gallerimateriale.

TRANSLATION
On my weekly internet-raid today I rediscovered Willy Eggleston, who I used to be rather indifferent to but now love. Wanna start taking color photographs again (have been black and white obsessed since winter).

Frokost

Foto: Privat

I går bakte jeg scones. De ble i grunn ganske gode, så jeg tenkte jeg skulle dele den litt improviserte oppskriften med dere:

Du tar omtrent 5 desiliter hvetemel og blander det med litt hakka nøtter (jeg tok hassel og mandel), litt havregryn, litt sesamfrø, et par-tre spiseskjeer bakepulver, litt salt og kanskje litt sukker. Så knar du inn kanskje 100 gram smør med fingrene, og heller i et par desiliter melk og ett egg. Juster eventuelt med litt mer mel, lag fire runde kaker på en bakeplate. Skjær et kryss halvveis gjennom så de kan brekkes i fire senere. Stek på 225 grader i 12-13-14 minutter, et voilà! Spis dem varme med godt smør på (for eksempel kviteseidsmør, nom nom nom) og kanskje litt syltetøy. "Smaker som en blanding av brød og kake" - Lars Kjekknes.

TRANSLATION

A scones recipe i invented yesterday, try Google translate.

Kirsebærblomster og pastasalat

Foto: Privat

I går spiste vi middag i Botanisk hage, man kan jo ikke sitte inne når det er sol ute og kirsebærtrærne blomstrer liksom. Har vært der to kvelder på rad og sett på alt som vokser opp og springer ut, og solnedgangen som farger trærne i gull og får heggen til å dufte så man må lukke øynene. Jeg hadde forresten bare bein for første gang i går.

TRANSLATION
Last night we had dinner in the botanical gardens :)

Den hemmelige hagen

Foto: Privat

Etter dette innlegget minnet en leser meg på Den hemmelige hagen, barneboka fra 1911 som har blitt alle barns yndlingsbok og alle filosofistudenters yndligspensum. Jeg har av ukjente årsaker aldri fått lest den, så forrige uke dro gikk jeg rett til barneavdelingen når jeg var på biblioteket. Og siden har jeg lest, på bussen, i senga, i parken, og jeg skulle ønske det aldri tok slutt, men i dag tidlig leste jeg den ut. Og nå har jeg ikke lyst til annet enn å ligge i en hage hele dagen og grave i jorda og følge med på knopper. Frances Hodgson Burnett skildrer engelsk landsens herregårdsstemning på beste vis, og den utgaven jeg fikk tak i (fra 1974) er så fint illustrert av Barbara Brown. Det store, mystiske huset med hundre avstengte rom, hagen ingen har vært i på ti år og klatrerosene vokser vilt, sure, bortskjemte barn som oppdager livslyst og glede i møte med frisk luft og luking, varme boller, nykjernet smør og fersk melk. Pur idyll.

TRANSLATION

I just finished The secret garden by Frances Hodgson Burnett, and I'm more obsessed that ever. All I wanna do is spend the days in a garden, eating hot buns and fresh milk.

Fire walk with me

Foto: Jonathan Leder

Å basere en moteserie på David Lynchs Twin Peaks-oppfølger er muligens litt risky, men Herr Leder har klart det ganske så bra syns jeg. Han har fått med mange elementer uten at det blir altfor obvious, og stemning + lyssetting har definitvt noe Lynchsk over seg. Stylingen er også fin, men den vet jeg dessverre ikke hvem som står bak.

TRANSLATION
I like this editorial based on Lynch's Fire walk with me, Mr. Leder pulls it off.

Blek og mystisk

Foto: Privat

Denne helgen tenkte jeg det var på tide å ikke være så fornuftig, og brukte alle pengene mine på vin. Fredag var det Hove releasefest med Miami Horror og litt for mange ølbonger, i går lå vi i Frognerparken hele dagen (jeg iført i stripete tights og delvis helka bomullstopp, begge relikvier fra barndommen) før vi flytta oss inn til oss og jeg sovna med alle klærne på... I dag er jeg sliten og tenkte å ta en tur til mamma og få mat og kos og se om syrinene blomstrer.

TRANSLATION
Tough but summery weekend, Hove release party on friday and park life on saturday. Today I'm tired and going to my mom's for some food and cuddle.

The dark knight returns

Foto: Sean Ellis

Stylet av Isabella Blow for The Face august 1998. Legg merke til Alex McQueen i rustning, haha.

If you don't wear lipstick, I can't talk to you

Foto: Ukjent

I dag er det fire år siden Isabella Blow drakk plantegift. Det markerer vi med et fint sitat jeg er hjertens enig i:

"I think thinking is stylish. Looking is stylish. Culture is stylish. I think you need to be inspired by something in order to look good. A poem, a picture of Wallis Simpson, tailoring… I have an obsession with Wallis Simpson. When people talk about ‘style’ & ‘stylish’, they’re talking about trends. I think style is about a person recognising what their best features are and if your best feature is a waist, wear a fucking waist. If you’ve got a good bust, go empire. I think it’s about finding a mood that you keep to. Then everyone can identify with that style. I think that unstylish is, as celebrities do nowadays, to borrow things from the PRs. They borrow, and it’s so clear that the dress has just been sent. You can feel the bike delivery."

- Isabella Blow

Fine bilder

1. Kate Moss i Havana av Patrick Demarchelier.
2. Karl Lagerfeld
3. Karen Elson av Thomas Schenk.
4. Kate Moss igjen, av Demarchelier igjen.
5. Ukjent :(

Baise-moi

Foto: via Movie Screenshots

Jeg fant Baise-Moi (= knull meg på fransk) på skolebiblioteket på videregående, og kunne såklart ikke la være å låne den. Den viste seg å handle om to mannehatende misfits på destruktiv roadtrip av sex og massemord, som selvsagt ender i katastrofe. Filmen er i samme New French Extremism-gate som Gaspar Noés filmer, og ble mottatt med en blanding av vemmelse og genierklæringer når den kom ut i 2000. Den skal hverfall ha for å være realistisk; ikkeno kunstig lys og i hovedsak usimulerte sexscener. Begge hovedrolleinnhaverne er dessuten tidligere pornoskuespillere.

TRANSLATION
I found Baise-moi in the library in high school, and obviously had to rent it. Perfect New French Extremism.

Nysminka

Foto: Privat

Jeg bruker nøyaktig tre ting når jeg først skal sparkle ansiktet:

1. Allerede nevnte foundation fra Laura Mercier.
2. Gråsort eyeliner fra L'Oréal.
3. Bitte liten dose Chanel Hydrabase leppestift i Rouge Noir.

Jeg hater rouge, jeg hater highlighter, jeg hater lipgloss, og jeg trenger kanskje ikke nevne at jeg hater solpudder. Jeg er på et vis ganske enkel i sminkeveien, men på en annen side sykt kravstor også. Det har tatt meg år å komme fram til akkurat disse tre (med Laura som siste tilskudd i gjengen); Eyelinern er akkurat passe mørk, foundationen akkurat passe lys og leppestiften har akkurat passe nøyanse av rødvinsalkis.

TRANSLATION
My simple yet calculated make up routine: Ghost white foundation, dark grey eyeliner and wine red lipstick.

Kjøttslakt

Foto: Mario Testino

Enda en ting jeg er over normalt opptatt av: Rått, rødt kjøtt. Jeg spiser det ikke, men jeg elsker konsistensen på det. Og lukten, og utseendet. Haha. Kjøttkjolen til Gaga var kanskje litt overtydelig for min smak, men denne serien er superfin. Hvis jeg husker rett er det den første serien Carine Roitfeld stylet for Vogue.

TRANSLATION
Mmmmm raw meat. Carine Roitfeld's first styling for Vogue, if I remember correctly.

Trippel H

Foto: Heinz Hajek-Halke

Han blir ofte glemt i fotokunstsammenheng, men Heinz Hajek-Halke var likevel en viktig del av den. Født i Berlin i 1898, oppvokst i Argentina. Tilbake i Tyskland begynte han på grafiske studier før han tilbragte tid som soldat under første verdenskrig. Han begynte å ta bilder i 1924, og jobbet senere som både pressefotograf, med reklame og som fotoredaktør.

Selv om han tilhørte en tid da foto ble sett på som dokumentasjon og teknologisk reproduksjon fremfor en kunstform, begynte han tidlig å eksprimentere med ulike montasjeteknikker i bildene sine. For eksempel monterte han flere negativer oppå hverandre i én print, eller lagde lysmontasjer. Sammen med de langt mer kjente Man Ray og El Lissitzky var han en del av avantgardistgjengen som la grunnlag for folk som Joseph Cornell og Robert Rauschenberg. De tok montasjeteknikkene med seg videre inn i kunsten. Senere ble Hajek-Halke med å starte den tyske fotogruppa Fotoform, utgav to bøker og ble utnevnt til professor i grafisk design og fotografi ved Kunstakademiet i Berlin, før han døde i 1983.

TRANSLATION

Photos by avant-garde photographer Heinz Hajek-Halke (1898-1983), a pioneer in photo montage and experimental photography.

"I want people to be afraid of the women I dress"

The Oyster Dress, ss 03. Foto: Sølve Sundsbø

I morgen åpner Alexander McQueen: Savage Beauty på Metropolitan Museum of Art. Utstillingen er en hyllest til den avdøde designeren, og viser rundt hundre av hans unike kreasjoner; fra avgansvisningen på Central St Martins i 1992 til hans siste halvferdige kolleksjon som ble vist etter det tragiske selvmordet i februar 2010. I forbindelse med utstillingen hadde den årlige Met-gallaen McQueen som tema når den gikk av stabelen i går (apropos, herregud så fin Mariacarla Boscono var i Givenchy).

Fra Isabella Blow kjøpte hele avgangskolleksjonen hans og til sin død viste McQueen både teknisk genialitet og grensesprengende kreativitet. Inspirert av alt fra historie, natur og religion til død, sex, og romantikk, skapte han kolleksjoner med navn som The Girl Who Lived In The Tree, Widows Of Culloden og Plato's Atlantis. Alle representert på utstillingen, som står til 31. juli.

TRANSLATION

The Alexander McQuees: Savage Beauty exhibit opens tomorrow at the Met, if you're in New York: STOP BY.

Hjartemagasinet

Foto: Privat

Jeg tok meg visst litt fri i helgen (i går var det jo til og med 1. mai, såpass seriøst tar jeg denne blogginga). På fredag møtte jeg Mariell og fikk se på det nye flotte magasinet hennes, hvor jeg har bidratt med 2 x naken dame, pluss spennende navneavsløring. Hehe. Hvis du lurer på hva jeg egentlig heter, eller bare vil se masse fine bilder og Paristips, kjøp Hjartemagasinet på bloggen til Mariell.

TRANSLATION
The third issue of my friend Mariell's magazine just came out, get it here to read about Paris and look at pretty pictures, two of them taken by me.