
I går var jeg i Operaen og så Kyliáns Wild Flowers, som hadde premiere på lørdag. Jiři Kylián blander klassisk teknikk med moderne ballett, og er ikke redd for å sette flygelet på stylter eller bruke bobleplast som rekvisitt. Folk lo underveis, men jeg tok hele forestillingen dødsalvorlig, herregud begynte typ å gråte. Dessuten er jeg litt forelska i Maiko Nishino. Les mer her.
åh, vil så gjerne oppleve den selv, har bare ikke tid!
SvarSlettmaiko nishino har vært norges største kunstner de siste syv årene, alt hun tar i har vært magisk. dette er bare en av mange, nok en gang.
SvarSletttakk, det vet jeg.
SvarSlettso happy that ur blogging again hehe <3
SvarSlettmaja, jeg er så glad du har begynt å blogge igjen, du har vært savnet!
SvarSletttakk takk takk!
SvarSlett